Initial diagnose og behandling av dykkeskader

Dykking kan medføre akutte tilstander som krever korrekt og rask behandling for å redusere risikoen for livstruende eller varige skader. Det er derfor viktig å kjenne til de vanligste symptomene, samt alltid vurdere denne årsak dersom en pasient har dykket siste 24 timer. Selvom dykketabell eller dykkecomputer indikerer at det ikke skal være fare for trykkfallsyke (dekompresjonssykdom), kan denne tilstand likevel forekomme. Ved enhver tvil bør det konfereres med dykkelege, eller pasienten behandles som om det foreligger dykkeskade.
Denne orienteringen er i første rekke ment som en hjelp for leger som initialt skal ta hånd om syke eller skadede dykkere, men vil samtidig representere en grundig orientering om dykkeskader til personer som omgås situasjoner med dykking.

Inndeling av dykkerelaterte skader :

Det finnes mange akutte tilstander som kan skyldes dykking, men generelt skiller en gjerne på bakgrunn av årsaksmekanismen mellom to grupper av dykkerskader :

Barotraumer : Hvor volumendringene av den gass som finnes i kroppens luftfylte hulrom forårsaker direkte skader, hyppigst i luftveiene (ører, bihuler og lunger). Dette skjer som oftest under rask ned- eller oppstigning.

Trykkfallsyke : Skader grunnet gassovermetning; og som forårsaker trykkfallsyke ("dykkersyke" eller "bends"). Årsaken er at det dannes gassbobler i blod og annet vev fordi gass som er oppløst i kroppsvæskene ikke får tid til å skilles ut via lungene ved for rask oppstigning. Disse boblene aktiverer en rekke biokjemiske prosesser som kan medføre helseskade.

Innholdsfortegnelse :

Risikofaktorer

Har det foregått en rask eller ukontrollert oppstigning, på grunn av utstyrsfeil eller panikk, kan det lett oppstå både barotraume og dekompressjonsykdom.

Andre risikofaktorer er:

- redusert allmentilstand før dykk (bakrus)

- utelatt dekompressjonstid

- maksimal utnyttelse av tabell

- gjentatte dykk samme dag eller påfølgende dager

- ugunstig dykkeprofil (mye opp og ned)

- tidligere trykkfallsyke

- fysisk slitsomt dykk (mye strøm, store bølger)

- dykking i kaldt vann

- alder over ca. 45 år

- manglende opplæring, usikker dybde / tid

- fysisk aktivitet etter dykk

- flyreiser eller høyfjellsopphold kort tid etter dykk

Innholdsfortegnelse

Diagnose

Det er viktig med rask og korrekt diagnose. Potensielt livstruende dekomresjonssykdom kan oppstå raskt eller gradvis i løpet av de første timene etter et dykk. Dersom det er gått mer enn 24 timer fra siste dykk til plagene oppstår, er det mindre sannsynlig at årsakene skyldes dykking.
Tilstanden kan likne akutte nevrologiske sykdommer med progredierende, ofte flekkvise og usymmetriske parestesier, pareser eller paralyse. Røntgen eller CT-undersøkelser har liten plass i den initiale utredning. Det viktigste er å få en god anamnese og en omfattende klinisk undersøkelse.
Har vedkommende dykket siste døgn bør diagnosen være barotraume eller trykkfallsyke inntil dette er avkreftet i samarbeid med dykkekyndig lege.

Innholdsfortegnelse

Symptomer og funn

- tretthet, hodepine, svimmelhet

- ustøhet, nystagmus, reduser koordinasjon

- sensorisk-, motorisk- eller refleksutfall

- blæreparese

- reduser bevissthet, kramper

- syns- eller hørselsutfall

- kvalme, oppkast

- dyspnoe, hemoptyse

- subcutant emfysem

- smerter i de store ledd

- hudkløe, utslett, marmorering

Innholdsfortegnelse

Transport

Dersom det foreligger sentralnærvøse symptomer er det viktig med rask transport til nærmeste trykkammer med kvalifiser følge. Pasienten skal hele tiden puste 100% oksygen. Ved bruk av helikopter/luftambulanse tilstrebes maksimal kabinhøyde 300 moh. Pasienter med mindre alvorlige symptomer skal også ofte til trykkammer, men da er ikke tidsfaktoren like avgjørende. Transportmåte og prioritet avgjøres da i samråd med dykkelege.

Innholdsfortegnelse

Opplysninger som bør innhentes

Den viktigste opplysning er om pasienten har dykket de siste 24 timer. Videre bør en spørre om:

- dybde og varighet

- hvordan forløp dykket?

- var det problemer, f.eks. med trykkutligningen?

- var pasienten i god form før dykket?

- ble det dykket etter tabell eller computer?

- når oppstod de første symptomene, under nedstigning, på bunnen, under oppstigning eller etter dykket?

- hvordan utviklet symptomene seg senere?

Dykkelogg, dybdemåler og eventuelt dykkecomputer bør følge med pasienten til trykkammer hvis mulig.

NB!

Undersøk alltid meddykker, som også skal følge med til trykkammer dersom vedkommende har symptomer eller funn, eller ved overskredet tabell. Ved alvorlige ulykker er det viktig at utstyrer undersøkes. Norges Dykkeforbund har en ulykkeskommisjon som gjennomgår sportsdykkerulykker, mens yrkesdykkerulykker skal meldes til Arbeidstilsynet.

Innholdsfortegnelse

Behandling

Primærbehandling

Bevisstløse pasienter skal ha vanlig førstehjelp med etablering av frie luftveier og adekvat ventilasjon. Puster pasienten selv skal det gis 100% oksygen på tettsittende maske (med reservoar) så raskt som mulig. Gasstrøm bør være minst 10 l/minutt. Vedkommende legges i stabilt sideleie om redusert bevissthet.

Videre behandling

- venflon i stor vene

- infusjon med Dextran/Macrodex 500 ml eller 20 ml Promiten

- rikelig drikke dersom pasient er våken, men ikke kaffe, te eller alkoholholdige drikkevarer

- infusjon med 0.9% NaCl 1000 ml i timen, event. mer for å behandle hypovolemi

- ved kramper gis diazepam 5-10 mg i.v./rect.

- ved smerter kan gis paracetamol 1000 mg

- ved nevrologiske symtomer gis Decatron 12 mg p.o. eller i.v.

- nøye overvåking før og under transport

Innholdsfortegnelse

Behov for trykkammerbehandling

Frembyr pasienten noen av se ovennevnte symptomer eller funn etter å ha dykket, bør en kontakte den dykkelege som har vakt for landsfunksjonen i hyperbarmedisin. Vedkommende kan nås hele døgnet på telefon 55 32 30 03 eller via nærmeste AMK-sentral. Sørg for å ha foretatt en klinisk undersøkelse av pasienten, inklusiv en orienterende nevrologisk undersøkelse, samt innhente relevant anamnestiske opplysninger.

Innholdsfortegnelse